Ai ai hvilket hundeliv! Rundt påsketider, da sevja steig, knopper brast, lauvet spratt bla bla bla (for de litt trege: jeg var vårkåt som et lite helvete), gikk jeg litt lei hele bloggen. Slikt skjer når man er singel og det åpenbarer seg et vell av vakre kvinnekropper som i alt for mange måneder har vært skjult av vinterburka. Da kan man rett og slett ikke lenger sitte inne foran PCen. Man må ut på jakt!
Så hva har skjedd siden sist? Ikke så mye for å være ærlig..
Jeg har fått noen ENDA mer utrolige damehistorier enn denne.
Jeg har vært på ferie alene igjen. Det er seks år siden sist, og jeg har savnet det masse! Det er rett og slett den beste måten å reise på!
Jeg har sluttet å røyke.. Helt! Røyker ikke på fest en gang! Og vet dere hva? Det var faenmeg ENKELT! 13 år med kontinuerlig damping – Stopp! Ikkeno sug, ikkeno savn og ingen vektøkning.
Jeg har begynt å sporte. En ordentlig mahcoidrett jeg aldri har forsøkt tidligere. Det er gøy og jeg er dritflink!
Jeg har gått ned 8 kilo uten å forsøke eller å tenke på det.
Slik.. Det var vel det. Ny oppdatering rundt juletider tenker jeg
av in tirsdag, mai 2nd 2006 Lagret under: Ukategorisert
Ai ai ai så godt det føles å ha gode ideer
Jeg skisserte for en liten stund siden hvordan jeg ville at TVkanalene skulle håndtere ulovlig nedlasting av serier: http://www.vgb.no/4980/perma/44800/
av in tirsdag, april 4th 2006 Lagret under: Ukategorisert
Jeg ankom relativt sent og forsto raskt at festens arrangør C.., som jeg i beste fall vil omtale som et perifert bekjentskap, var den eneste i lokalet jeg visste navnet på. Vel var det både halvkjente personligheter fra næringsliv og idrett tilstede, men ingen reelle hotshots. Jeg hadde heller ikke ventet annet. Våre kretser overlapper ikke, og han er ikke viktig nok til å kunne påkalle de høyere herrer. Dermed så jeg for meg enda en endeløs kveld med semifruktbar nettverksbygging.
Jeg liker ham ikke. Han er en pretensiøs, arrogant liten pestbyll med alt for spisse albuer. Han leser for å ha lest, jeg leser for å lese. Han reiser for å ha vært der, jeg reiser for å være. Jeg føler meg fanget av økonomiske ambisjoner og overdreven materialisme og prioriterer å leve nå. Han måler seg selv og andre utelukkende etter flashindeks, og er nærmest karikaturen på Patric Bateman. Jeg kan ikke utstå mennesker som ham og jeg aner virkelig ikke hvorfor han vil ha noe med meg å gjøre. Han trengte vel noen til å fylle stuen, mens jeg tenkte at det i det minste ikke kunne skade nettverket mitt.
Leiligheten hans var nøyaktig slik jeg fryktet, en minimalistisk men samtidig kvalmende overdådig tumleplass for en nyrik ungkar. Det er begrenset hvor mye stæsj du kan ha i sort, hvitt og børstet stål før det blir patetisk. Bokhyllen var full av bøker som aldri er åpnet, den gigantiske flatskjermen ble utelukkende kjøpt for størrelsens skyld og har åpenbare kvalitetsproblemer, selv med grafikken som kommer fra PowerBooken som i sin tur er koblet trådløst til et BeoSound system. Umiddelbart ble mitt nye mål for kvelden å forsøke å holde tett om at 90% av komponentene i Bang & Olufsen produkter er produsert av Phillips og at du stort sett opplever tilsvarende lydkvalitet i et enkelt og billig anlegg, om du kan overleve å ha logoen deres i stuen da selvsagt. Det er selvsagt utenkelig for slike mennesker og jeg har fremdeles nesten dårlig samvittighet for å ha avslørt ”hemmeligheten” til Lexus for et tilsvarende klientell like etter nyttår.
Skjevheten i kjønnsfordelingen var nedslående og umulig å gå glipp av. De få jentene som var tilstedet var åpenbart invitert på bakgrunn av fysiske egenskaper og de var tydelig godt fornøyd med sin rolle som pynt. Unntaket var en naturlig vakker ung pike som satt tett innpakket av gutter som deltok i en innlysende konkurranse om hennes gunst.
Jeg startet likegodt hilserunden der og pliktskyldig reiste de seg en og en for høflig å gi meg hånden. ”W.. G.. fra Bates, T.. T.. fra P&G hyggelig!” og så videre.
”V..?” Spurte jeg mens jeg fremdeles holdt hånden hennes ”Spesielt. Østeuropa går jeg ut fra?” ”Gamle Tjekkoslovakia, min far kommer fra Brno” Litt å slekte på da, i alle mulige studieretninger! Mendel, Kapland eller Kunderas fotspor?”
”Mendel” hun smilte nå ”I alle fall nesten. Har foreløpig bare to år på industriell mikrobiologi så jeg sammenligner meg ikke med storhetene helt enda.”
Ah hvilken lykke! En pen jente MED hjerne. Litt for ung, men likevel.. Det kan fremdeles bli en god kveld.
”Så hva gjør du egentlig her?” spurte jeg og lot det skinne igjennom at jeg både mente denne festen generelt, og sofaen med reklame/finansklysene spesielt.
”Nei si det… Livet er et annet sted.”
Hun testet meg! Hun ville vite om namedroppingen min bare oppkast fra kunst/vitenskapshistorie eller om jeg faktisk hadde lest litt.
”Du får unnskylde dem” jeg snakket lavt og nikket umerkelig i retning gutta ”optimisme er opium for folket.” Jeg så hun ikke kjente sitatet, men det var samtidig tydelig at hun forsto det var Milan Kunderas og at jeg hadde bestått prøven med glans.
Vi pratet i flere timer og måtte gang på gang fekte bort en del av klysenes iherdige forsøk på å få vinne henne tilbake. De mente åpenbart at jeg ikke var bra nok/ rik nok/pen nok. Hun var tydelig vant med innpåslitne typer godt over hennes alder og feide dem elegant men høflig til side.
Om det var enda et patetisk forsøk på å få oppmerksomhet vet jeg ikke, men vi ble begge sprayet med Gul enke etter en påtatt uheldig åpningsseremoni. ”Herregud gutter! Dere er merkevarehorer av en annen verden men drikker Wenche Foss. Ikke kan dere åpne flasken ordentlig engang!” De ekstatiske hvinene fra de andre jentene stilnet og samtlige satt opp identiske, tydelig innøvede, misbilligende blikk. De var tydeligvis svært misfornøyd med at hun ødela mulighetene for at rike, kåte gutter skulle slikke Champagne av silikonfatene deres.
Hun snudde seg og jeg tørket bort en dråpe fra kinnet hennes, lot baksiden av langfingeren stryke forsiktig fra øret og ned til kjolestroppen, rettet ut vridningen og flyttet den et lite stykke ut mot skulderen før jeg dro tre fingertupper nedover langs baksiden av den bare armen. Jeg kledde av henne uten å gjøre annet enn å flytte stroppen men kombinert med den lette berøringen var hensikten tydelig og virkningen nøyaktig som planlagt. Gåsehuden spredte seg raskt og hun forsøkte fånyttes å skjule det lille gispet som alltid følger. Hun var fanget og hun visste det.
”Som jeg sa så bor jeg i nabooppgangen, skal vi komme oss unna disse fjøsnissene?” Jeg var selvsagt ikke vanskelig å be.
Jeg lå med hendene bak nakken og betraktet dette yndige lille vesenet som svinset rundt kun iført min alt for store skjorte og et kledelig rødflammet ansikt.
Hun krøp opp i sengen ved fotenden og krabbet selvsikkert oppover med meg mellom lårene. ”Jeg vet vi ble enige om at du ikke skulle sove her, og jeg lover at jeg ikke skal bli klengete, men klokken er bare fem og jeg er sikker på at du er ung nok til å takle meg en stund til” sa hun ertende mens hun smøg seg inntil meg igjen.
av in onsdag, mars 29th 2006 Lagret under: Ukategorisert
Klarer du denne? Jeg vil for ordensskyld opplyse om at dette IKKE er et lurespørsmål!
Dyret observeres ofte langs landeveien i grisgrendte strøk. Det er et drøvtyggende klovdyr som bidrar med mesteparten av melken vi til vanlig drikker i dette landet.
Hannen heter Okse Hunnen heter Ku Avkommet heter Kalv
Vi skriver 2006-27-03. Teknologiens underverker slår oss stadig i hodet med nye og bedre former for kommunikasjon. Likevel har vi enda ikke klart å dunke på plass de mest elementære retningslinjene for bruk av den over 125 å gamle telefonen. Jeg blir ufattelig irritert over mennesker som ikke kan kommunisere ordentlig på telefon!
Nå skal det jo sies at hvis jeg ikke har større problemer i livet enn akkurat DET så har jeg det egentlig ikke så verst. Nåvel, jeg klarer da uansett å piske frem en del irritasjon over denne relativt store gruppen mennesker. Det var 3 258 000 (SSB 2kv 2005) sysselsatte i Norge. La oss regne med et grovt overslag på to utgående telefonsamtaler pr arbeider pr dag. Gjennomsnittet for private telefonsamtaler er 7 pr dag pr person, så jeg føler jeg skyter godt under tverrliggeren her. Klarer man å spare et minutt pr samtale blir det totalt 3258000 *2 *2/60 = 217 200 timer spart pr dag. (Du tok ikke den nei? Det er som oftest minst en arbeidstaker i hver ende av en samtale!) Med en beregning på 1800 timer pr årsverk blir det 120,67 sparte årsverk pr DAG!
La meg forresten dvele litt ved det tallet. Jeg er SVÆRT interessert i å se hva folk mener om saken. Dette er selvsagt en grov polarisering av et hypotetisk spørsmål, men likevel:
Mener du at 120,67 sparte årsverk pr dag betyr: A: Fysjom! Sparte årsverk = ødelagte menneskeskjebner. Familier vil rammes, arbeidsløsheten øker og det blir ENDA vanskeligere å skaffe seg jobb. I overkant av 27 000 nye arbeidsledige i Norge er en katastrofe!
eller
B: Hurra! Mer effektive og konkurransedyktige arbeidsplasser og bedre profittmarginer vil gi bedriftene rom til å ansette ENDA flere mennesker, og vil på sikt bidra til å begrense arbeidsløsheten.
Og hvilket parti stemmer du? Svar utbedes!
Tilbake til telefonen. Det er riktignok ikke det mest alvorlige problemet i verden, men gudbevaremegvel så irriterende det er å ikke få noe fornuftig ut av de to første minuttene av en telefonsamtale. Jeg er klar over at de fleste av dere tror dere opererer telefonsamtaler etter alle solemerker, men NEI! Dere er noen forbanna udugelige idioter hele gjengen! Ok ikke ALLE da, men en bemerkelsesverdig stor prosentandel.
Her har jeg laget en liten manual over de mest aktuelle situasjonene. Vennligst skriv ut dette og heng ved enhver telefon, på ethvert toalett, på kontorer, skoler og hjemme.
BitFlippRs telefonguide
Korrekt SVAR av telefon
Ring … Ring … Bedrift: (to ring er max, i alle fall ved kundehenvendelser til store firma. Jeg er din (potensielle) kunde, og ventetid på mer enn 5 sekunder er helt uakseptabelt.. Seriøst!) Velkommen til (Bedriftens navn og aktuelle avdeling), dette er (svarers navn) Hvordan kan jeg hjelpe deg?
Fasttelefon, familie: (etternavn), du snakker med (svarers fornavn)
Svar av tredjepersons telefon: Dette er (telefonens eiers navn)s telefon, du snakker med (svarers navn), kan jeg hjelpe deg?
NB! Anrop av egen mobiltelefon utenfor arbeidstiden skal alltid* svares med et mindre formelt: ”Hei, dette er (mobiltelefonens eiers navn)”. Da telefoner er lette å låne bort gjelder dette også ved anrop der anropers navn viser i displayet.
* Det eneste unntaket er i situasjoner der man ikke kan/skal prate i telefon. Anrop på kollektivtransport, under diskusjoner, måltider og lignende skal alltid svares. ”Dette er (mobiltelefonens eiers navn), kan jeg ringe deg igjen om (estimat av forhindrende aktivitets varighet)” avvent svar og legg på, alltid! Nei.. nei.. jeg mener det.. ALLTID!
Korrekt OPPRINGNING
Bedrift: God(morgen/formiddag/ettermiddag/kveld) mitt navn er (riktig navn), jeg ringer(i forbindelse/fra firma om det passer) og skulle gjerne ha snakket med (navngitt person, evt ansvarshavende innen et gitt felt).
Fasttelefon familie (”feil” person svarer): God(morgen/formiddag/ettermiddag/kveld) mitt navn er (ringers navn). Er (riktig person) tilgjengelig?
Mobil (tredjeperson svarer): God(morgen/formiddag/ettermiddag/kveld) mitt navn er (ringers navn). Er (riktig person) tilgjengelig?
Retningslinjer: 1 Får man ikke vite anropers/svarers navn umiddelbart, så SPØR ETTER DET! 2 Får man ikke vite anropers ærend umiddelbart, så SPØR ETTER DET!
Skulle man ha problemer med å motta en eller begge deler etter å ha spurt, kan man trygt slenge på røret i visshet om at man har spart noen minutter av livet som i stedet kan nytes i fulle drag.
Ringer i vannet: Å forandre andre er like viktig som å bli bedre selv. Ved en uheldig telefonsamtale med en bedrift må man sørge for å få personens navn eller referansenummer samt e-postadresse. Bruk 2 min. på også å finne avdelingsansvarliges e-postadresse. Skriv en vennlig og kort melding om denne personens manglende telefonintelligens og referer til tidspunkt og årsak til telefonsamtale. Legg gjerne ved denne manualen. Husk også CC til personen det er snakk om!
Er dette klart nok? Kan alle vennligst ta disse eksemplene i praktisk bruk?
Bare en ting til;
Siden jeg nå har forbedret livet ditt, øket kundevennligheten i din bedrift, og spart deg for en masse unødvendig sludder, forventer jeg selvsagt noe igjen. Kontakt meg på BitFlippR(a)gmail.com for opplysninger om hvor donasjonen skal sendes
av in fredag, mars 24th 2006 Lagret under: Ukategorisert
Bare fire timer igjen til fredagspilsen.
Solen skinner, jobben går bra, jeg er frisk, mett, utørst, varm og lønnskontoen er halvfull selv etter at alle månedens regninger er betalt.
Noen ganger er livet bare helt utrolig DEILIG!
Av og til er det fint å stikke fingeren i jorden og tenke litt på hvor bra man egentlig har det AKKURAT NÅ. Glem tidligere krangler, glem bekymringer i fremtiden, glem alle problemene. Fokuser på hvordan du har det NÅ.
av in torsdag, mars 23rd 2006 Lagret under: Ukategorisert
Jeg laster selv ned enkeltepisoder av noen serier fra tid til annen, og havner derved den i en relativt ny gruppe av kriminelle: Mennesker som begår lovbrudd i sin egen stue.
Grunnen er enkel. Noen serier er fantastisk bra og er vel verdt å sette seg foran Tv-en for å se. Nå er det da engang slik at jeg jobber mye og samtidig har en del interesser som foregår utenfor hjemmet, og fra tid til annen er det ikke mulig å være hjemme i det aktuelle tidsrommet. Jeg laster derfor ned de episodene jeg går glipp av slik at jeg kan fortsette å følge med på serien.
Gjør det handlingene mine mindre ulovlige at jeg har en forklaring? Overhodet ikke! Det er et ”lovbrudd”, ferdig med det.
Jeg er også fullt innforstått med at noen BARE laster ned episodene og aldri følger dem på TV, noe som naturligvis undergraver inntjeningspotensialet til kanalene som sender disse seriene.
Det som derimot irriterer meg grenseløst er at ledere, økonomer og forretningsutviklere i de respektive kanalene tydeligvis har bestemt seg for å gå i skyttergravene i stedet for å tenke nytt.
Slutt med sytingen og gjør noe med det! Det tar 10 min å komme opp med en løsning dere kan tjene penger på!
I håp om at noen ansatte i disse mediebedriftene leser dette har jeg skrevet ut modellen slik at den kan legges frem på neste ledermøte i kanalen DIN;
Hvordan løse problemet med ulovlig nedlasting av serier.
Grunnleggende problem: Folk laster ned seriene vi sender og følger dem dermed ikke på TV
Konsekvens: Tap av seere = inntektstap
Årsak: Mange liker seriene vi sender, men velger en annen teknologi for å følge dem, av flere forskjellige grunner.
Konklusjon: Vi kan tilrettelegg seriene for alternativt medium og slutte å oppføre oss som babyer uten smokk.
Resultat: Inntektsøkning.
Praktisk gjennomføring: Ordne en avtale med seriens eier om publiseringsrettigheter på nett til norske IPadresser samtidig med sendeskjema i USA (evt annet opprinnelsesland).
Sett opp en dedikert mediaserver.
Legg opp dedikerte linjer med stor nok kapasitet til å håndtere en god del samtidige nedlastinger.
Videreforhandle avtalen med annonsørene til også å gjelde episodene på nettet.
Legg ut hver episode i tre forskjellige oppløsninger for å tekkes forskjellige brukeres behov og muligheter.
Legg på reklamer før og etter videoen (evt. under, men OBS ikke for mange).
Tag reklameinnslagene med en ID som etter visning sendes til en teller slik at man kontroll på hvor mange ganger reklamen er vist, ikke bare antall nedlastinger.
Hvordan løser dette problemet? De som liker serien har et sted å forholde seg til når det gjelder nedlasting. De vet de får bra kvalitet og hurtig levering på absolutt tidligst mulig tidspunkt.
Annonsørene får et reelt tall på antall visninger å forholde seg til. Slikt blir markedssjefer glade av.
Tagging av Reklamen fjerner også det potensielle problemet med inntektstap ved viderespredning av hvert enkelt videoklipp.
Positive bieffekter: Gratis presse på Kanalen og de aktuelle seriene i alle landets aviser. Høyere treff på hjemmesiden. Kanalen vil bli oppfattet som mer innovativ og nyskapende enn før.
av in tirsdag, mars 21st 2006 Lagret under: Ukategorisert
Dette er litt ekkelt, og jeg skammer meg nesten litt for å ha oppdaget det (men det ER da vitterlig ganske tydelig eller hva?)
Dagens bilde på nettavisen er av en turner og har tittelen ”Seig dame”. Jeg lurte veldig på hva dette egentlig skulle bety, men håper intenst at de ikke sikter til den våte flekken midt i greiene!
av in fredag, mars 17th 2006 Lagret under: Ukategorisert
Vel, utfordrene for hjernen din i alle fall. Om dette er skuffende så heng med noen minutter, jeg tror likevel du vil finne dette ganske interessant. Skulle det være slik at finner temaet hjernen uinteressant så fortvil ikke, det finnes nok av sider der ute med skarpere bilder av mennesker med kropper langt mer egnet enn min for den typen beskuelse du i utgangspunktet var på jakt etter.
Her er et bilde der jeg har fjernet alle formene slik at det i utgangspunktet er helt umulig å se hva det forestiller. Len deg litt tilbake og mys slik at bildet blir uklart og plutselig dukker det opp et ganske tydelig bilde av en kjekk ung mann ikledd en kledelig rosa skjorte.
Dette kalles block masking og har noen fascinerende egenskaper og forklaringer. Vi har et sterkt forhold til objekter vi ser hver dag. Vi kjenner igjen mennesker dyr og alle mulige former og figurer uten å måtte ha et fullt eller reelt bilde. Du trenger bare bruddstykker, hjernen fyller ut den manglende informasjonen, og dermed ser du ansiktet mitt. De som kjenner meg vil i tillegg kunne se, uten fnugg av tvil, at dette faktisk er MEG.
Dette prinsippet blir brukt i en rekke forskjellige fagområder. Innen psykologien har man benyttet abstrakte ”blekkflekker” for å fremkalle assosiasjoner, og derved kunne avdekke problemområder raskere i de tilfellene der assosiasjonene over flere forskjellige ”bilder” er koherente.
De fleste er kjent med at digitale bilder i utgangspunktet bare er en samling punkter med forskjellige farger. Grafisk fremstilling av tredimensjonale miljøer for eksempel i spill er enda grovere og består av trekanter i forskjellige størrelser, farger og former som til sammen kan gi et inntrykk av dimensjoner og objekter som faktisk ikke finnes, men hodet ditt fyller ut den informasjonen som trengs for at du skal kunne se det du vil.
Når man ser lynkjappe nerder fikse opp et uklart digitalt bilde slik at den alt for pene kvinnelige CIAagenten kan oppklare mordet hører man (i alle fall i min omkrets) ofte uttrykket ”Ja saaaaklig DET går an da! Man kan ikke bare FINNE nye pixler i et bilde” Det er jo for så vidt korrekt, men det man derimot gjør er å glatte ut ”firkantene” slik at hjernen kan fylle ut informasjon som ikke er der.
Dessverre er det ikke bare positive effekter av dette fenomenet. Alle sansene våre kan lures på denne måten. Lures fordi hjernen faktisk fyller ut informasjon som faktisk ikke er der. Det er derfor noen hører ”excuse me while i kiss this guy” i stedet for ”the sky”. Det er også derfor vi helt tydelig hører de indiske damene synge norsk når redaksjonen i lillelørdag legger på tekst.
Vi hører, føler, lukter, smaker og ser de tingene vi forventer å se i kontekst av vårt eget sett av paradigmer, kultur og miljø. Dette former igjen vår oppfatning av verden rundt oss i overraskende stor grad. Vi oppfatter en mengde tegn og tar dem automatisk som beviser for alle våre overbevisninger. Tenk på det neste gang du krangler med kjæresten. Man kan lett høre, så eller lukte noe bestemt, men det betyr ikke at det er reelt. Hodet ditt har fylt inn en masse informasjon du forventet å finne.
Den andre negative siden av dette er at jeg med stor beklagelse registrerer at jeg er kjekkere på bilder der over 90% av informasjonen er fjernet Takk gud for promillebriller og mørklagte utesteder.
av in tirsdag, februar 28th 2006 Lagret under: Ukategorisert
Like utenfor naturhistorisk museum I Bergen star en ærverdig skulptur av sorenskriver og kansellisekretær Wilhem Frimann Koren Christie. Han er foreviget i metall idet han noe uinspirert peker på en pergamentrull. ”Now where’s the fun in that?” hører jeg dere spørre.
Vel, det har seg slik at statuen i noe tid har vært gjenstand for bergensstudentenes allmenne forlystelse. Da tenker jeg ikke på tagging og annen tilgrising, dette klarer byens duer og måker aldeles utmerket på egenhånd. Tar du derimot noen skritt til venstre for statuen Christie vil du oppdage den egentlige årsaken til den i utgangspunktet litt pussige posituren.
Om dette har sitt utspring i kunstnerens overdrevne interesse for abnorme kjønnsorganer eller om det rett og slett er en tilfeldighet oppdaget av unge kåte studenters iboende trang til å tenke koffert 24 timer i døgnet aner jeg ikke.
Uansett er resultatet at fra denne vinkelen er godeste Christie utstyrt med en feit, slapp og gylden halvmeter!
Har dette da noen rot i virkeligheten? Hmm.. Hva ellers enn fysiske attributter kunne være årsaken til at man ville statuere en sorenskriver?
Barnslig? Ja visst, men akk så moro på vei hjem fra en fuktig kveld på Hulen.
Bildet fikk jeg fra Tøtto som, siden jeg for tiden bor i Tigerstaden, var så vennlig å skaffe det tilveie.
Til eventuelle moderatorer som kunne tenke seg å slette dette innlegget på grunn av overskriften vil jeg påpeke at både papirutgaven og nettsiden til VG selv benytter ordet kuk og kuken med jevne mellomrom
Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals.
Sentralbord VG: 22 00 00 00
Takk gud for promillebriller og mørklagte utesteder. 